Bare i løpet av 2023 rykket brannvesenet ut til over 1600 pipebranner. Det går heldigvis ofte bra, men er ulykken ute kan konsekvensene være fatale.

I denne artikkelen får du et innblikk i hva som kan utløse en pipebrann, råd om hvordan det kan oppdages, hva du bør gjøre dersom du oppdager det og hvordan du kan gjøre ditt for å unngå brann i fyringsanlegget.

Hva kan utløse brann i pipa?

Når vi fyrer opp i ovnen med ved, avgir dette små sotpartikler. Noen av disse setter seg fast på innsiden av pipa. Over lengre tid med vedfyring, kan dette sotlaget bygge seg opp og bli til et tykt lag som dekker innsiden av pipen. Er man uheldig når man fyrer hardt opp i ovnen, kan varmen få dette til å antenne. Da oppstår det man kaller pipebrann.

Pipebrannen oppstår altså fordi det over tid har samlet seg avfallsstoffer i pipen som ikke har blitt fullstendig forbrent. Flammer fra ilden i en åpen peis, eller den høye temperaturen fra vedovnen, antenner disse uforbrente avfallsstoffene, og man får pipebrann.

Det er flere ting som kan være med å øke sannsynligheten for at dette skjer eller være med på å fremskynde opp prosessen. Enkelte faktorer som øker risikoen for pipebrann, kan være slik som:

• Fuktig ved
• For mye trekk.
• For dårlig trekk
• Bruk av brennbare væsker ved fyring.
• Brenning av papir, aviser og søppel som gir mye sot.
• Gamle skadede pipeløp.
• Dårlig/manglende vedlikehold av pipeløpet.

Tegn på at du har pipebrann

Skulle du være så uheldig at det oppstår pipebrann vil du med høy sannsynlighet merke det, hvis du er hjemme når det skjer.

I noen tilfeller kan pipebrannen høres. Hører du rumling, brumming eller susing fra skorsteinen, litt som lyden av et tog eller en jetmotor, eller sterk knitring, kan det være tegn på at du har fått pipebrann. I noen tilfeller kan det svive røyk ut i rommet fra ovnen.

Under pipebrann er det høye varme, helt opp mot 1400 grader, det er derfor ikke unormalt at man kan kjenne at veggen eller området rundt skorsteinen blir ekstremt varmt å ta på. I alvorlige tilfeller kan det også tyde på at brannen har spredd seg utenfor selve pipen og inne i veggkonstruksjonen.

Man vil også ofte kunne kjenne en kjemisk lukt eller lukt en skarp svidd lukt, ofte av tjære (kreosot) som brenner. Det kan minne om smeltet lukten av smeltet plast eller oljefyring.

Er du utenfor huset vil du sannsynlig se at det kommer unormalt mye tett, svart eller grå røyk ut av skorsteinen. Du vil også gjerne se at det skyter ut flammer eller mye gnister.

Hva gjør du dersom det begynner å brenne?

Lukk ovnsdøren, steng luker og ventiler til skorstein.

Ikke prøv å slokke brannen i pipa selv, overlat dette til brannvesenet! Det å for eksempel klarte opp på taket for helle vann nedi pipa kan være farlig på grunn av den høye temperatur i skorsteinen. Ved pipebrann ring brannvesenet (110).

Unngå spredning ved å fjerne alt brennbart som står i inntil pipa. Oppdager du at brannen har spredt seg videre i etasjeskillere eller vegger, kan du prøve å slokke dette selv med slokkeapparat eller vann.

 Ikke sett deg selv eller andre i fare. Evakuer boligen hvis situasjonen utvikler seg.

Fører det til fyringsforbud?

En pipebrann kan medføre skade på fyringsanlegget, noe som gjør at det igjen vil være risiko for ny brann hvis skorstein blir brukt etter pipebrann. 

Etter en pipebrann vil brannvesenet kunne pålegge fyringsforbud, dette har de hjemmel til i Brann- og eksplosjonsvernloven §37. Før bruk skal kommunen føre tilsyn med fyringsanlegget for å kartlegge om det er trygt å bruke, eller om man må gjennomføre andre tiltak først, slik som for eksempel piperehabilitering av skorsteinen. Dette er noe det stilles krav til i Forskrift om brannforebygning § 6 og §17.

Hvordan unngå pipebrann?

Fyr med tørr ved. Det gir bedre varmeutbytte og mindre sot i pipa. Sørg for å kjøpe ved som har vært lagret tørt og fått god tørketid.

Bruk tennbriketter til opptenning, unngå papir og aviser. Aldri bruk brennbare væsker når du fyrer i ved.

Fyr med riktig mengde ved. I nye rentbrennende vedovner skal man fyre med mindre ved enn det som var vanlig å gjøre før, unngå derfor å fylle ovnen helt opp. Dette er også med på å redusere varmebelastningen i pipen. Ikke bruk for store vedkubber, legg heller inn litt og litt med mindre kubber.

Sørg for å ha riktig trekk når du fyrer opp. Det er viktig at ovnen fortsetter å stå med full trekk etter oppfyring, samtidig som den ikke må justeres ned på et minimum. Pass på at veden får nok luft til å brenne jevnt og godt.

Sørg for godt vedlikehold av pipen. Pass på at den blir feid jevnlig og kontroller om det er synlige skader som indikerer at den bør utbedres.

Ved å være bevisst på hvordan du fyrer, og sørge for at ildstedet er i god stand, kan du trygt nyte varmen, uten å risikere pipebrann.

The post Forebygg pipebrann med enkle grep appeared first on Oslo Brannkonsult AS.

Brannvern handler først og fremst om å forebygge at brann oppstår, men også om å kunne begrense skadene dersom uhellet først er ute. I en bolig er et brannslokkeapparat blant de viktigste hjelpemidlene vi har for å få kontroll på en brann i startfasen, og det er lovpålagt å ha det.

Men vet du egentlig hvilket utstyr du må ha, hva som kreves av vedlikehold, og hvilke kontrollrutiner som gjelder?

Krav til slokkeutstyr i bolig

 I henhold til Forskrift om brannforebygging § 7, skal alle boliger ha minst ett godkjent manuelt slokkeutstyr. Dette gjelder både eneboliger, leiligheter, rekkehus og fritidsboliger.

Det finnes flere typer slokkeapparater, og kravene er forskjellig fra hver type. Noen eksempler er på hva du kan velge imellom og hva slags krav som stilles i henhold til forskriften er:

• Formfast brannslange: Blir ofte kalt for husbrannslange og skal ha innvendig diameter på minst 10 mm og være fast tilkoblet vannforsyningsnett. I mange boliger som har dette finner man den fastmontert under vasken på kjøkkenet.
• Pulverapparater: Skal ha en kapasitet på minst 6 kg og inneholde ABC-pulver, som er effektivt mot branner i faste materialer (A), væsker (B) og gass (C). Pulverapparater slokker raskt og effektivt, men gir betydelig forurensning og kan føre til omfattende sekundærskader. Ved brann i væsker må man være forsiktig, da pulverstrålen kan føre til at brennende væske spruter ut i rommet.
• Skumapparater: Skal være på minst 9 liter, eller 6 liter med en effektivitetsklasse på minimum 21A. Skum er godt egnet til slokking av A- og B-branner og gir langt mindre sekundærskader enn pulver. Skumapparater bør derimot ikke brukes i frostutsatte områder, som uoppvarmede hytter, garasjer eller boder, da væsken kan fryse.
• Vannapparater: Skal være på minst 9 liter, eller 6 liter med en effektivitetsklasse på minimum 21A. Vannslokkere er egnet mot A-branner (brann i faste materialer) og gir svært små sekundærskader sammenlignet med pulverapparater. De er et godt alternativ i boliger, men ikke egnet til slokking av brann i væsker eller elektrisk utstyr. Bør ikke brukes i frostutsatte områder.

De fleste velger pulverapparat, da det er billig, effektivt mot de fleste typer brann og krever lite plass. Skumapparat er også et godt alternativ, særlig i hjem der man ønsker mindre rengjøring etter bruk.

Viktig: Slokkeutstyret skal være lett tilgjengelig og plassert slik at det kan brukes raskt ved behov, gjerne i nærheten av kjøkkenet eller andre risikoområder.

Kontroll og vedlikehold

Et slokkeapparat krever jevnlig kontroll for å fungere når du trenger det. Både du som huseier og fagpersoner har ansvar på hver sin måte. Det stilles derfor ulike krav til hvor hyppig og omfattende kontroll du trenger på eget privat slokkeapparat i boligen og til slokkeapparater i for eksempel fellesområder i boligsameier eller forretningsbygg.

Egenkontroll for slokkeapparat i egen bolig:

• Visuell sjekk minst én gang i halvåret:
• Se etter skader, rust, trykkfall eller manglende plombering.
• Vend apparatet et par ganger i året (gjelder spesielt pulverapparat) for å hindre at pulveret pakker seg.
• Sjekk trykkmåler (nåla skal stå på grønt).
• Se etter datomerking og serviceetikett.
• Kontroll hvert 5. år, utføret av et sertifisert firma
• Service hvert 10. år (5 for skum og vannapparat). Apparatet må da trykktestes eller byttes ut.

Alle apparater som er eldre enn 10 år, bør enten skiftes ut eller kontrolleres ekstra nøye.

Krav til slokkeutstyr i sameier og borettslag

 I fellesarealer, som trappeoppganger, kjellere, vaskerom og parkeringsanlegg, gjelder det strengere krav til kontroll og dokumentasjon.

Her gjelder blant annet:

• Norsk Standard NS 3910: Kontrollrutiner for håndslokkeapparater
• NS-INSTA 900-1: Kontroll av brannslanger
• Forskrift om brannforebygging §§ 4, 5 og 7

Styret i sameier og borettslag har ansvar for at slokkeutstyr i fellesarealer kontrolleres årlig av et sertifisert firma. Kontrollene skal dokumenteres skriftlig, og eventuelle feil eller mangler må rettes umiddelbart.

Håndslukkeapparater som er montert må følges opp med følgende intervaller:

• Visuell sjekk/ettersyn kvartalsvis (se internkontrollrutiner for brann som sameiet/borettslaget/bedriften har satt opp).
• Kontroll hvert år av fagkyndig person.
• Service hvert 10. år (5 for skum og vannapparat). Apparatet må da trykktestes eller byttes ut.

Et brannslokkeapparat i en fellesgang uten oppfølging er ikke et fungerende sikkerhetstiltak, kontroll og dokumentasjon er en nødvendig del av brannvernet.

Et brannslokkeapparat er ikke bare noe du har fordi det er påbudt, det er et helt nødvendig sikkerhetsverktøy. En brann kan utvikle seg raskt, men med riktig utstyr, god kontroll og litt forberedelse kan du gjøre en avgjørende forskjell. Bruk god tid på å bli kjent med apparatet og hvordan det brukes, arranger brannøvelser hjemme og sørg for at det er godt vedlikeholdt og lett tilgjengelig.

The post Har du riktig brannslokkeapparat i boligen? appeared first on Oslo Brannkonsult AS.

Røykvarsleren er et av de viktigste hjelpemidlene vi har for å bli varslet tidlig nok til å redde liv ved brann. Likevel viser statistikk at mange enten mangler fungerende røykvarslere eller har plassert dem feil. Her får du en oversikt over hvordan du velger riktig type røykvarsler, hvor den skal plasseres, og hvordan du sørger for at den fungerer når det gjelder.

Hvilken type røykvarsler bør du velge?

 Det finnes to hovedtyper røykvarslere på markedet, optiske og ioniske. De fungerer på ulike måter og oppdager ulike typer brann.

Optisk røykvarsler «ser» røyken
Optiske røykvarslere oppdager brann ved å «se» de større partiklene i røyken som typisk dannes ved ulmebranner. Slike branner oppstår ofte i møbler, elektriske apparater og tekstiler, og utvikler seg sakte, men avgir giftig røyk på et tidlig stadium. Optiske røykvarslere er derfor spesielt godt egnet for bruk i boliger.

Ionisk røykvarsler «føler» røyken

Ioniske røykvarslere reagerer på svært små gasspartikler i røyken som oppstår i branner med høy varme og åpne flammer, såkalte høyenergibranner. Dette er gjerne branner som utvikler seg raskt, med mye flammer og høy temperatur. Slike branner er mindre vanlige i norske boliger, ioniske røykvarslere brukes derfor ikke like mye i hjemmet som før.

Husk! Alle røykvarslere som selges i Norge skal være CE-merket og produsert etter gjeldende sikkerhetsstandarder. Dette er produsentens og forhandlerens ansvar, men som forbruker bør du alltid kontrollere at merket er på plass.

Plassering – hvor bør røykvarsleren monteres?

Mange branner starter om natten, da er det naturlig at det er behov for varsling som tydelig kan høres på soverommet. Det er avgjørende at røykvarsleren varsler tidlig og tydelig, uansett hvor i huset brannen oppstår.

I Forskrift om brannforebygning §7 stilles det minimumskrav til hvor det skal plasseres røykvarslere for å få god nok dekning:

• Det skal være minst én røykvarsler per etasje.
• Varslerne skal være plassert slik at de oppdager røyk fra stue, kjøkken, sone utenfor soverom og teknisk rom
• Lyden fra varsleren bør være minst 60 dB inne på hvert rom med lukkede dører.

Punktene over er minimumskravet man skal følge i egen bolig, i et borettslag, i bygård, blokk eller annen type boligbygg, kan det eventuelt også stilles krav til at det er montert heldekkende brannalarmanlegg.

Ønsker man å øke egen brannsikkerhet utover det som er krevd, kan man gjøre det med noen enkle grep. Noen anbefalinger kan være å:

• Hvis det brenner på et soverom med lukket dør, kan det ta for lang tid før en varsler i gangen reagerer, ha derfor røykvarsler inne på hvert soverom.
• Kjøp seriekoblede røykvarslerne, da piper alle samtidig hvis én oppdager røyk. Dette gir økt trygghet, særlig i større boliger og for barnefamilier.
• Følg alltid produsentens monteringsveiledning
• Monter røykvarsleren i taket, minst 50 cm fra veggen
• I rom med skråtak, monter varsleren på det høyeste punktet.

 Kontroll og vedlikehold

Halvparten av alle dødsbranner skjer i hjem der røykvarsleren ikke virker. Det er derfor viktig å jevnlig kontrollere at røykvarslerne man har hjemme fungerer som de skal.

For å vite om de fungerer trykker du på testknappen og holder den inne i noen sekunder, da skal varsleren skal gi fra seg høy pipelyd. Hvis den ikke piper, bytt batteri og test igjen. Hvis den fortsatt ikke virker, må den byttes ut.

Har du varsler med ett-års batteri, bør dette skiftes minst én gang i året. Mange bruker 1. desember (Røykvarslerdagen) som fast batteribyttedato. Det kan allikevel være at du bør bytte batteriet før dette. Hører du korte, regelmessige pip fra røykvarsleren, er batteriet dårlig og må byttes med en gang. Husk å alltid test alltid varsleren etter batteribytte, for å være sikker på at den fungerer som den skal.

Fra tid til annen holder det ikke bare med å bytte batteri, da må man også bytte ut selve varsleren. En røykvarsler har normalt en levetid på 8–10 år. I rom med mye støv eller skitt (for eksempel verksted eller vaskerom), kan varsleren få kortere levetid eller fortere bli ustabil fordi sensoren blir skitten. Bytt ut gamle varslere, selv om de ser hele og fine ut.

Det er bedre å kontrollere en gang for mye enn en for lite. En fungerende røykvarsler gir deg tid og kan redde livet ditt.

The post Riktig røykvarsler redder liv appeared first on Oslo Brannkonsult AS.